Pomperipossa`s Kikki f. 31.12.97.
Kjære lille Kikki, i dag er det 8 mnd. siden du forlot oss, 9 dager før 12 årsdagen din ! Fra å være i full fart den ene dagen, lekte og koste deg, til å bli rammet av hjerneblødning neste dag ! Var så vondt å se deg lille venn, du var aå forvirret, skjønte ikke hva som skjedde med deg du ! Vi levde i håpet et døgn, men dessverre livet sto ikke til å redde, så den 22.desember 2009 fikk vi den triste beskjeden .
Du har gitt oss uendelig mye glede gjennom alle disse årene, du var så trygg og herlig på alle måter .
Du hadde et valpekull på 3, som du oppdro på en bestemt, men kjærlig måte , den ene valpen, Goldie ble hos oss til stor glede for deg , og til stor sorg da hun forlot oss så alt for tidlig ! Du våknet til liv igjen da Kim flyttet til oss noen månedere senere .
Du var med på mye Kikki, mange utstilllinger i inn-og utland bl.a, du likte å vise deg frem, og gjorde det bra i utstillingsringen. Norsk Champion ble du da du var noe over 2 år gammel, gjett om vi var stolte, du også !!
Enda stoltere ble vi da du ble BIS veteran i 2005, var ikke få raser du slo i ringen ! Husker du og jeg hoppet og danset av stolthet og glede da du ble ropt om som vinner !! Minnene bare strømmer på Kikki, og tårene renner !
Savner deg den dag i dag vennen min !!
Takk for årene vi fikk i sammen  ! Vil aldri glemme deg Kikki !

Goldie my red flame (eget oppdrett)  30.12.99 - 08.12.05.
Kjære lille Goldie, vi savner deg veldig. Det er nå over 1 år og 4 mnd. siden du forlot oss, men savnet er fortsatt stort. Det var vel en mening med at det var akkurat deg vi beholdt av kullet på tre, siden vi etterhvert skjønte at alt ikke var som det skulle være med deg. Du var bare en herlig hund Goldie, tilitsfull og god, vi ble så uendelig glad i deg. Bare 9 mnd. gammel var du hos veterinæren og tok gastroskopi. Fikk beskjed om at du hadde en litt irritert tykktarm, noe du fikk behandling for, og fikk beskjed om at du nå var bra igjen. Det gikk bra lenge, så du hadde et valpekull på seks i mai 2001 etter å ha rådført oss med veterinæren. Du var enestående med valpene dine, koste og lekte med de, men overlot oppdragelsen til bestemor Kikki. Så gikk det et et par år, hvor alt virket "ganske" bra, men så i 2004 merket vi at det var noe galt igjen. Ny gastroskopi og det ble tatt prøver som ble sendt til England, det viste seg da at du hadde en sjelden tarmlidelse som de ikke viste årsaken til, men det var gudskjelov ikke en arvelig sykdom, med tanke på dine avkom. Veterinæren mente vi skulle greie å få bukt med dette, men den 8.desember 2005 gikk det ikke lenger, da hadde vi forsøkt alt, men den siste uken slet du, inntil da hadde du jo dager da du virket glad og fornøyd, som gjorde sitt til at vi trodde at "nå går det bra". Men sånn ble det dessverre ikke. Men til tross for dette har vi mange, mange positive og gode minner om deg kjære lille venn. Du har det godt nå!!!

Amasoneland`s Goodtime Charlie, kalt Jesper f.30.09.89, ble hentet av oss på Lena 3.juledag 1989. Det var en iskald vinterdag med såpeglatte veier. På hjemveien lå Jesper på fanget mitt godt pakket inn i et pledd. To ganger underveis kjente jeg at fanget mitt ble varmt og godt. Jesper tisset på seg stakkar. På grunn av de glatte veiene (biler sto på kryss og tvers) ble det vanskelig å stoppe for å lufte han. Da vi endelig var kommet oss trygt hjem, ble det både luftetur og mat , så kom endelig tiden til å bli kjent med Jesper. Han tok våre hjerter med storm !!!
Etterhvert ble Jesper en skikkelig skipshund. Han elsket båtlivet, løp foran oss på bryggen når vi skulle ut å seile, så når vi endelig kom frem til båtplassen, var han allerede ombord. Satt og tronet glad og fornøyd på dekk og ønsket oss velkommen ombord. Når vi nærmet oss havnen vi skulle ligge i, etter flere timer underveis, var ikke Jesper sen om å komme seg ut på dekk, der satt han til vi hadde fortøyd, hoppet glad og fornøyd i land, løftet på benet og gjorde sitt fornødene, for deretter å hoppe ombord igjen. Herlig !!!Jesper var en hund med et herlig gemytt, det eneste han ikke likte var å møte andre hunder når vi gikk tur, i andre sammenheng var det helt greit.Jesper hadde en medfødt hjertefeil og gikk på medisiner nesten hele livet, som gjorde sitt til at han levde et godt liv inntil sommeren 1999, det ble plutselig veldig varmt noe som ble for stor påkjenning for hjertet hans. Så den 12. juli 1999, tok vi den tunge avgjørelsen, han skulle ikke lide unødvendig. Det var vondt, veldig vondt, men vi hadde Kikki på 17 mnd. som vi dro på utstilling etter utstilling med, så vi fikk tankene litt bort. Men vi glemmer deg aldri Jesper.

Pomperipossa`s Cohlin, kalt Klikk f. 03.11.87, en søt liten tispe flyttet til oss sommeren 1992 rundt 4 1/2 år gammel. Wenche ringte en kveld og fortalte at hun vurderte å omplassere Klikk, siden hun dengang hadde flere hunder bl.a. et valpekull som krevde sitt,og mente at Klikk var en hund som trengte litt mer oppmerksomhet enn hun kunne gi henne på grunn av omstendighetene der og da. Slik var det at Klikk kom til oss, noe som var til stor glede for Jesper også. Det var stor stas fra første stund. Klikk var en harmonisk fin hund , merket fort at hun kom fra et trygt hjem, kan nesten ikke huske at hun bjeffet på noe eller noen, hun var på alle måter tryggheten selv.Wenche ga meg beskjed om at Klikk var en stikkav hund.
Pytt, pytt tenkte jeg, hadde aldri hatt det problemet med de andre hundene, så vi slapp henne på et jorde ved skogen. Vi så bare en strek som forsvant inn i skogen, vi ropte og plystret,men ingen hund å se. Husker jeg ble veldig redd, men gjorde som jeg hadde lært, snudde ryggen til og gikk den andre veien i håp om at hun holdt et øye med oss der inne i skogen, og det gjorde hun, var ikke kommet mange meterne så var hun der,glad og fornøyd. Etter det hadde jeg aldri problemer med å slippe henne, hun tok altid små avstikkere,men jeg var hele tiden trygg på at vendte vi oss om, kom hun som en kule. Vi angret aldri på at vi overtok
Klikk, har mange. mange gode minner fra henne og Jesper. Klikk mistet vi den 18.12.97, hun fikk addison sykdommen, til stor sorg for oss, og ikke minst for Jesper, savnet var stort. Det viste seg da at Wenche ventet et valpekull i slutten av desember, vi viste ikke riktig om vi skulle starte med en valp igjen på grunn av Jesper og hans hjertesykdom. Snakket med veterinæren om dette, og hun mente det bare var positivt for ham å få en valp i huset, så etterhvert kom Kikki til oss. Jesper blomstret opp igjen etter tapet av Klikk. Men vi vil aldri glemme deg heller Klikk